Er helvetesild smittsomt, og hvem bør beskytte seg?

Helvetesild skyldes det samme viruset som gir vannkopper, varicella zoster-virus. Mange lurer på om helvetesild er farlig å omgås, særlig hvis man har små barn, gravide eller eldre i nær familie. Spørsmålet _helvetesild smittsomt_? dukker ofte opp når noen får utslettet for første gang. For å svare godt på det, må man skille mellom helvetesild og vannkopper, og forstå hvordan viruset faktisk smitter.

Kort fortalt: Helvetesild er ikke smittsomt på samme måte som en vanlig forkjølelse. Utslettet inneholder likevel virus, og personer som ikke har hatt vannkopper eller ikke er vaksinert, kan få vannkopper dersom de kommer i nærkontakt med blemmene. For risikogrupper kan dette bli en alvorlig infeksjon, og derfor er kunnskap om smitteveier og forebygging viktig.

Hvordan smitter helvetesild, og hvem kan bli smittet?

Helvetesild oppstår når varicella zoster-viruset reaktiveres i kroppen til en person som tidligere har hatt vannkopper. Viruset ligger sovende i nerverøttene i mange år, ofte flere tiår, før det våkner til liv igjen. Når det skjer, følger viruset en nervebane ut til huden og gir et typisk belteformet utslett på én side av kroppen.

Når man snakker om helvetesild smittsomt, er det flere viktige punkter:

– Helvetesild smitter ikke fra person til person som helvetesild.
– Utslettet kan derimot smitte en annen person med vannkopper, dersom vedkommende aldri har hatt vannkopper eller ikke er vaksinert.
– Smitte skjer gjennom direkte kontakt med væsken i blemmene, ikke gjennom luft på samme måte som vannkopper vanligvis gjør.

Så en person med helvetesild kan i praksis gi vannkopper til andre, men kan ikke gi dem helvetesild direkte. Helvetesild får man først senere i livet, dersom viruset som allerede finnes i kroppen, reaktiveres.

Smittefaren varer fra blemmene oppstår, til de har tørket inn og fått skorper. Når alle blemmene er skorpebelagt og tørre, regnes personen ikke lenger som smittsom. I denne perioden er det lurt å:

– unngå nær hudkontakt med personer som er utsatt
– dekke til utslettet med en ren, tørr og luftig bandasje
– bruke løstsittende bomullstøy for å redusere irritasjon og smitterisiko

Siden viruset finnes i selve blemmene, er god håndhygiene viktig, særlig etter berøring av utslettet eller bandasjeskift.

Risikogrupper og når man bør være ekstra forsiktig

For de fleste friske voksne som har hatt vannkopper, vil kontakt med en person som har helvetesild ikke gi sykdom. Mange har allerede immunitet. Likevel finnes det grupper som bør beskyttes ekstra godt mot vannkopper, fordi en infeksjon kan gi alvorlig forløp:

– gravide som ikke har hatt vannkopper eller ikke er vaksinert
– nyfødte og små spedbarn
– personer med nedsatt immunforsvar, for eksempel ved kreft, bruk av cellegift eller immundempende medisiner
– eldre og kronisk syke som ikke har hatt vannkopper tidligere

Hvis en person i disse gruppene bor sammen med noen som har helvetesild, bør man være ekstra oppmerksom. Den som har helvetesild, bør:

– holde avstand og unngå å klemme eller ligge tett inntil den utsatte
– dekke utslettet godt
– unngå å dele håndklær, sengetøy og klær som er i direkte kontakt med utslettet

Barn som allerede har hatt vannkopper, kan vanligvis omgås en person med helvetesild uten stor risiko. Likevel kan det være lurt å begrense veldig tett hudkontakt mens blemmene er ferske, særlig hvis utslettet sitter synlig på kroppsdeler som ofte er i kontakt med andre.

Mange lurer også på om man bør være hjemme fra jobb eller skole. De fleste kan være i normal aktivitet dersom allmenntilstanden tillater det, og utslettet er tildekket. Jobber man tett med gravide, immunsvekkede eller små spedbarn, bør man rådføre seg med lege eller bedriftshelsetjeneste.

Forebygging, symptomer og når man bør oppsøke lege

Helvetesild begynner ofte med smerter eller ubehag i et begrenset område av huden før utslettet viser seg. Flere beskriver det som stikking, prikking, svie eller en brennende følelse. Deretter følger:

– rødhet i huden langs en nervebane, gjerne på én side av kroppen
– små blemmer fylt med klar væske, som senere blir mer pussfylte
– kraftige, stikkende eller brennende smerter i samme område

Utslettet varer ofte 24 uker. Etter 710 dager tørker blemmene inn, og det dannes skorper. Når skorpene er på plass, er smitterisikoen svært liten. Noen får arr eller pigmentforandringer i huden etterpå.

Det er lurt å oppsøke lege:

– ved mistanke om helvetesild, særlig hvis man er over 50 år eller har svekket immunforsvar
– hvis utslettet sitter i ansiktet, på nesen eller nær øyet
– dersom smertene er sterke og ikke lindres av reseptfrie smertestillende
– hvis utslettet sprer seg mye eller formen blir betydelig redusert

Lege kan vurdere behov for antiviral behandling, som aciklovir. Disse legemidlene kan bremse viruset, forkorte sykdomsforløpet noe og redusere risiko for langvarige nervesmerter, men effekten er best hvis behandlingen starter innen de første tre dagene etter at utslettet kommer. I tillegg er god smertelindring viktig for livskvaliteten og for å kunne sove.

Forebygging av helvetesild handler først og fremst om vaksine for personer i målgruppen, vanligvis eldre voksne eller personer med økt risiko på grunn av sykdom eller medisiner. Vaksine kan redusere sannsynligheten for både selve utbruddet og for langvarige nervesmerter i etterkant.

Mange har konkrete og personlige spørsmål om smittefare, omgang med barnebarn, gravid partner eller egen sykdomshistorie. Da kan det være nyttig å få råd fra helsepersonell som har tid til å svare grundig. Tjenester som spor-sykepleieren.no gir mulighet til å stille spørsmål anonymt til erfarne sykepleiere og få forklaringer som er tilpasset egen situasjon.