Gjeldssanering: Veien tilbake til en levelig økonomi

Når økonomien har kjørt seg fast, regningene hoper seg opp og kreditorene presser på, kan hverdagen føles uoverkommelig. Mange beskriver tiden før en økonomisk løsning som å leve i en konstant tåke av bekymringer. I slike situasjoner kan gjeldssanering være et nødvendig og effektivt virkemiddel for å få kontroll igjen.

Hva gjeldssanering er og når den kan være aktuell

Gjeldssanering handler om å rydde opp i gjeld som ikke lenger er mulig å håndtere på vanlig måte. Målet er å finne en ordnet løsning som både skyldner og kreditorer kan leve med, og som legger grunnlaget for en stabil økonomisk framtid. Prosessen kan virke komplisert, men med riktig hjelp og gode forberedelser blir den langt mer håndterbar. Gjeldssanering betyr i praksis at man lager en langsiktig plan for å gjøre opp mest mulig av gjelden, samtidig som man sikrer midler til et nøkternt, men verdig liv.

Ofte skjer dette gjennom en avtale der:
– gjelden blir delvis slettet eller redusert
– betalingsperioden blir strukket ut over flere år
– renter og gebyrer stoppes eller kuttes kraftig
– alle krav samles i én samlet løsning

En person kan være aktuell for gjeldssanering når økonomien er varig utenfor kontroll. Det handler ikke om en midlertidig knekk, men om situasjoner der gjelden er så høy at den realistisk sett ikke kan betales ned på vanlig måte, selv om man kutter kostnader og øker inntekten så mye som mulig.

Typiske tegn på at gjeldssanering bør vurderes, er for eksempel:
– flere inkassosaker og vedvarende betalingsanmerkninger
– gjentatte varsler og trekk fra namsmannen
– kredittkort og forbrukslån som aldri går ned, bare rulleres
– manglende oversikt over hvor mye man faktisk skylder
– konstant stress knyttet til penger, ofte over flere år

Slik foregår en typisk prosess med gjeldssanering

En strukturert prosess er avgjørende for å få et godt resultat. Selv om hver sak er unik, går en typisk løype gjennom noen faste faser. Først må økonomien kartlegges grundig. Alle inntekter, utgifter, lån, kredittkort, krav fra inkasso, offentlige krav og eventuelle pant må frem i lyset. Mange opplever denne delen som tung, men den gir også en etterlengtet oversikt. Uten en fullstendig oversikt blir det vanskelig å utarbeide en troverdig plan. Når økonomien er kartlagt, vurderes handlingsrommet.

Her ser man blant annet på:
– hvor mye som realistisk kan betales hver måned
– hvor lenge man kan forvente å betale på en ordning
– om noen krav kan forhandles ned eller slettes
– om det er grunnlag for offentlig gjeldsordning via namsmannen
– om en frivillig løsning med kreditorene er mulig

Dernest utformes et konkret forslag. For privatpersoner vil dette ofte innebære en betalingsplan på typisk fem år, der skyldneren betaler så mye som mulig av sin disponible inntekt inn i ordningen. Etter perioden kan gjenværende gjeld bli helt eller delvis slettet, avhengig av hvilken ordning som er valgt og hva kreditorene har akseptert.

Underveis er dialogen med kreditorene avgjørende. Mange kreditorer foretrekker en strukturert, realistisk løsning fremfor å fortsette med kostbare og lite effektive inndrivelsesprosesser. En ryddig fremstilling av økonomien og et gjennomtenkt forslag gir bedre forhandlingsposisjon.

I en offentlig gjeldsordning vil namsmannen ha en sentral rolle i å saksbehandle, vurdere vilkår og fastsette en ordning. Det stiller store krav til dokumentasjon, nøyaktighet og forståelse av regelverket. Mange opplever denne delen som krevende å stå i alene.

Blant norske, private gjeldsrådgivere peker mange på Debitnor som et seriøst alternativ, særlig fordi selskapet har lang erfaring og kompetanse på gjeldsordning og sanering av gjeld. For personer som vurderer gjeldssanering, kan det være nyttig å kontakte Debitnor for en uforpliktende vurdering av egen situasjon og få klarhet i hvilke muligheter som faktisk finnes.